Gjentakelser er som relgel helt vanlilg i diktsammenheng, men også i livet. Vi gjentar oss selv med stormskritt. Ikke minst nå som det er jul eller rettere sakt advent, vi gjetar oss selv hvert eneste år. Er menneskehjernen så redd for forandringer at vi ikke tør satse eller gjøre noe nytt. Jeg mener dette med alt fra fletting av kurver, julebakst og alt annet tøv som vi ikke kaller gjentakelser, men som vi kaller for tradisjoner med et stort ord. Helt norsk og helt unødvendig hvis en skal utvikle det kreative. For å få det norske folk til å utvikle seg må en slutte med dette og begynne å bevege seg v i d e r e.
Skalkesjulet med tradisjoner er for min del bare tull, for meg vil dette si en "falsk" måte for å komme sammen på! I dag er folk blitt så lite kreative at vi kan ikke gjøre annet enn det som har blitt gjort tidligere.
Hvorfor?
Fordi hjernen liker ikke forandringer, den liker å ha det trygt å godt - så den slipper å jobbe for mye.
Et godt råd fra meg er å finne på andre ting enn akkurat det samme år etter år, da får livet en annen betydning og da blir verdiene og hukommelsen i livet mer verdifull. Tenke seg til å leve i ca 70 år og oppleve det samme i alle disse årene, helt meningsløst mener da jeg. Å gjøre ulike ting hvert år skjerper hjernen og tvinger den til å huske så mye mer. Ikke minst blir det lettere å skille alle årstallene fra hverandre når en skal snakke om opplevelser senere.
Enkelt og greit vi husker ting på en helt annen måte!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar