Nattevandring er vel noe som er blitt normalt for meg i det siste året, jeg sitter og sitter og holder på med alt mulige slags ting natterstid. Jeg har nemlig ikke tid å sove, jeg sitte til jeg stuper...
Lurer litt på hva dette kommer av.
Kan det være dårlig samvittighet?
Kan det være tidligere nattevakter?
Jeg er urolig og vet ikke riktig hva jeg tenker, det er som om jeg ikke kan la noen ting gå til spill lenger i livet. Jeg må bare få utnyttet hvert sekund. Prosjektene er mange og alt krever sin tid. Jeg spør meg selv hvordan dette skal ende. Jeg føler jeg ikke leger lever i samfunnt. Jeg går aldri ut, jeg mister veldig mye med dette og jeg blir helt utkjørt. Legger jeg meg får jeg alltids sove men det er som regel en dårlig søvn, og etter 3-4 timer er jeg i full gang igjen.
Jeg har ingen verdier lenger jeg bare eksisterer, jeg er her for at jeg kom hit, ikke valgte jeg dette, men slik er det nå en gang.
Dette høres sikkert helt for jævlig ut med bare en masse pessimistisk talk, men slik blir jeg når jeg ikke greier å sove, jeg blir ganske enkelt en heks full av deppressive tanker og meninger om både det ene og det andre. Jeg lever akkurat nå og tror jeg ikke skal gjøre det i neste sekund - for hva skal jeg egentlilg her på jorden for. Jeg har ikke valgt dette..
Hadde du virkelig noe på hjertet? Så skriv da!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar